在挪威与你邂逅

Jeg er oppvokst i et tettsted nord i Kina som hadde kun ca. 10,000 innbyggere. Stedet var stille og hadde nesten ikke kulturliv. Fordi de fleste var bønder. Dessuten det var en spesiel tid som akkurat var over « den store proletariske kulturrevolusjonen (1966—1976)». Det ironiske var nettopp at vi mistet nesten alle våre kulturhistorie gjennom «kulturrevolusjonen »!

我在中国北部一个一万人口左右的小镇长大。 小镇非常安静，也几乎没有什么文化生活，因为当地居民中多数为农民，而且，那是一个特殊的年代——文化大革命刚刚结束。具讽刺意义的是，这场所谓的“文化”大革命，几乎摧毁了我们所有的文化。

Så, tenk på det. Hva kunne vi få til kulturliv på denne tida? Særlig at jeg bodde langt, langt borte fra storbyer.

所以，想想吧，在那个时代我们能有怎么样的文化生活？更何况我生活在远离大城市的地方。

Men, jeg var heldig. 但是，我还是幸运的。

Selv om mine foreldre ble sendt nord da de var unge. På grunn av den spesielle historien om at alle unge måtte slutte å studere og flytte til fattige landsbyer for å erfare fattig liv og bygge fabrikker, sykhus osv. mellom tiden til kulturrevolusjonen. Så fikk jeg mer mulighet enn de andre barna der til å reise mellom nord og sør ofte da jeg var liten.

由于特殊的历史原因，父母在他们还是少年时便响应知识青年上山下乡的要求，而被派去了北方和贫下中农一起生活，帮助建设。但也因此，我得到了其他小朋友所没有的时常来回南北的探亲之旅。

Selv om jeg bare var et lite barn, følte jeg at sør-Kina hadde mer kultur enn nord. Jeg gikk på kino mange ganger med mamma min da vi besøket hennes hjemsted. Det var så spennende at jeg kunne leie så mange barnebøker der. Det var et litt fjell i sentrum i byen, noen bok utleiere var der hverdag. Det kom mange barn og leide barnebøker. Jeg gikk ikke hjem, jeg satt meg på trappen på fjellet. Da kunne jeg bare lese og lese, og leie den neste med engang når jeg var ferdig med den siste. Hverdag kom mamma å be meg hjem for å få mat.

那时我还很小，但我已感觉得到南方较之北部浓厚的文化气息。每回和妈妈回家探亲，我们会时常去看电影。对我来说，最刺激的，莫过于我能租到那么多的儿童读物。在老家市中心的一座小山，每日都有些租书人在那里摆摊，小孩们都来这里租书看。我拿到书后，不回家，坐在小山台阶上一口气看完，这样，我可以马上再租下一本。每天都是妈妈来叫我回家吃饭。

For å få penger til å leie bøker, sto jeg opp kl. 06.00 og så solgte jeg familiens tomme tannpastatuber av metal. Noe som gjorde det « spennende» for familien da jeg tok på tannpasta på tannbørstene til hele familien før de hadde stått opp. Tannpastatubene kunne jeg få penger eller godteri.

为能有足够的钱，我有时会在早上六点起床，去卖家里的空牙膏壳。我做过一些好玩的事，比如，有时会迫不急待地把还没用完的牙膏全挤到家里人的牙刷上去，然后拿着牙膏皮飞奔下楼，去换点零钱或是麦芽糖。

Da vi reiste tilbake, kjøpte mamma alltid mange bøker til meg å ta med oss nordover. Vi hadde ikke bibliotek der, men hjemmet mitt var som et lite barnebibliotek. De bøkene var min første kultureiendom.

每次探亲归来，妈妈总会买好些小人书给我一起带来。我们小镇没有图书馆，可我家就像一个少儿图书馆。那些书，是我有生以来第一笔文化财产。

Da jeg var hjemme , gjorde jeg noe annet «spennende» også.

回家之后，我也做过一些“刺激好玩”的事。

Siden det var et lite sted og lå på landet , hadde vi bare en gammel kino som var bygget av tre. Veggene var ganske dårlige med masse store sprekker. Det ga oss mulighet til å «erfare kulturliv». Vi barna hadde ikke penger, så noe ganger kjøpte vi kansje bare to billeter i sammen, men kunne gå inn over 6 stk. De to første som hadde billetter gikk inn, etterpå sendte de billettene til oss gjennom en sprekk i veggen. Da gikk vi to til og sendte billtene ut igjen til de neste. Selv om foreldre ga meg penger til å gå på kino, men likevel likte jeg å gjøre sånn med vennene mine noen ganger. Fordi det var så spennende ! Jeg hadde mye gode stunder i den gammle kinoen.

因为小镇地处偏远，文化设施不到位。在我记忆中，有一间又老又破的木制影院，墙壁有多处破损，并裂开大缝，这给了我们“体验文化生活”的可能条件：-） 小孩子们没有几个钱，但我们买两张票，却能进去超过六个人。怎么做到呢？买了票后，先持票进去两个，然后他们从木墙缝隙里把票递出来，我们再进去两个，如此周而复始。尽管我家里是有足够钱让我看电影的，但大多数时间，我还是乐意和小伙伴们以这种法子溜进去，因为实在太刺激啦！ 在那间旧影院，我度过了不少美妙的时光。

Jeg flyttet til Wenzhou som er mammas hjemsted da jeg var 16 år. Det er en rik by i Kina. Mange innbyggere der sluttet skolen etter bare barneskolen eller ungdomskolen. De begynte tidlig å jobbe for å tjene penge. De var jo «rike», men kulturlivene deres var fattig. Engentlig var vel hele byen « fattig » også. Samfunnet respekterte bare penger, men ikke kultur og kunnskap. Vi hadde nesten 800,000 innbyggere, men vi hadde bare et bibliotek, ikke teater heller , og det ble ødelagt mange gammle byggninger for å bygge en nyere og større by . Det var skam! Derfor synes jeg at byen var en « kultur ørken ».

16岁那年，我迁回老家温州。这在中国算得上是个富祫城市，在那时，很多人只完成初小教育便外出工作以早点开始赚钱。从经济角度来说，他们的确富祫了，但精神文化方面，却是贫穷的。实际上，整个城市都很“贫穷”。 社会尊重财富，却看淡文化和知识。小城人口将近八十万，只有一个图书馆，而且没有像样的剧院，许多老建筑和历史古迹也因城市的建设和发展而遭到破坏，这真令人羞耻！所以我觉得，小城是个文化沙漠。

Det ble bedre de siste årene. Man tenker mer om kultur når de har nok penger. Nå heldigvis er det bygget et nytt og stort bibliotek, flere kinoer og bokbutikker, barna fikk også fritidsklubb. Vi har mer kulturkontakt med andre byer. Da blir kulturlivet mye bedre.

近十年来文化建设得到改善，当人们有了足够的金钱时，他们开始想到了文化生活的建设。令人欣慰的是，现在有了一家大而新的图书馆，更多的影院和书店，孩子们多了一些文化活动的地方，和外界的文化交流也增多了。相较之前，大有改观。